Tilkomstteknikk og dens utvikling

Er partsamarbeidet innen tilkomstteknikk truet?

I forbindelse med kampanjen "Trenden skal snus" er et av hovedtemaene Ptil ser på, det økende presset på partssamarbeidet. Ptil har publisert en artikkel på hjemmesiden sin som omhandler hva de har observert og erfart hittil i år; Partssamarbeid - Hva har vi sett?

Etter å ha lest artikkelen, har Fagleder i SOFT sendt et brev til Ptil og stilt noen spørsmål som vi ønsker å dele med dere. Her er hva som er skrevet:

Hei,

SOFT er bransjeorganet for bedrifter som er brukere og tilbydere av tjenesten tilkomstteknikk (arbeid i tau). Brorparten av medlemmene har olje og gass som markedsfelt. Tilkomstteknikk praktiseres normalt i henhold til NS 9600 Arbeid i tau. Det er i overkant 1300 gyldige personellsertifikat, og det arbeides rundt 300.000 timer i året med tilkomstteknikk innen olje og gass.

Har med stor interesse lest artikkel på Ptils hjemmesider om konklusjon på undersøkelser vedrørende partssamarbeidet som er en del av satsningen under «Trenden skal snus». Det konkluderes med at partssamarbeid er svært viktig for sikkerheten.

Tilkomstteknikk er en sikkerhetskritisk aktivitet, i og med at det er arbeid i høyden. Kompetanse, gode rutiner og holdninger er selve navet for at dette fungerer. Men samtidig ser vi at også tilkomstteknikken blir berørt av oljekrisen. Svært mange har mistet arbeidet sitt, noen sågar sluttet med det for godt.

Det som bekymrer oss er hvordan utviklingen har tatt retning. Nå er det slik at man kan bli oppsagt for å så bli leid inn igjen. Man har blitt oppfordret av arbeidsgiver å starte opp enkeltmannsforetak. Dette er svært «gunstig» i et presset prismarked. Vi ser at bedrifter kun har igjen en grunnbemanning.

Dette har en del uheldige konsekvenser. Seriøse utleieforetak opplever nå konkurranse med enkeltmannsforetak. Konkurransen er såpass sterk at noen av disse utleieforetakene finner det vanskelig å drive videre.

Vi tenker at det er en svært uheldig utvikling som nå skjer. Tidligere har det vært en norm at man som tilkomstteknikker har arbeidet i bedrifter med ordnete forhold. Bedriftene måtte fremstå som seriøse for å kunne fremme en tjeneste som tilkomstteknikk.  NS 9600 legger også opp til at det skal være et fagmiljø i bedriften ledet av en Fagansvarlig Tilkomstteknikk. Denne personen er prosedyre eier og ansvarlig for implementering, samt jobbe med kontinuerlig forbedring (erfaringsoverføring, kompetanseutvikling). Disse mekanismene er nå truet.

I lys av undersøkelsen rundt partssamarbeid blir derfor naturlig å spørre seg:

  • Undersøkelsen tar for seg begreper som ansatte, arbeidsgivere og vernetjeneste. Hvor vil Ptil plassere enkeltmannsforetak i denne sammenhengen?
  • Er enkeltmannsforetak en ønsket utvikling?
  • Hvordan vil varsling av kritikkverdige forhold bli håndtert? Er det et klima for varsling? Vi har klare indikasjoner på at det ikke er det. Rapportering av hendelser har nærmest vært i fritt fall de siste årene.
  • Fast ansettelse er regelen og innleie skal være unntaket, ifølge regelverket. Hva tenker man rundt at dette ser ut til å bli snudd på hodet?

Vi tenker at det er viktig å stoppe en mulig forvitring. Tilkomstteknikk har i mange sammenhenger vært framhevet som et godt eksempel på god HMS. Vi er nødt for å være forsiktige. Men, passer vi godt nok på? En ulykke innen tilkomstteknikk vil ha store konsekvenser for de(n) berørte. På grunn av et strengt regime har vi ikke innenfor organisert tilkomstteknikk hatt en eneste alvorlig ulykke. Vil det med denne endringen i markedet forbli slik? Det er vi ikke sikker på. Vi er urolig for at robustheten innen tilkomstteknikk er truet.