Hengetraume
Hengetraume, nå også omtalt som «hengesyndrom», har lenge vært innhyllet i en mystikkens tåke. Fra å være en tilstand registrert blant døde fjellklatrere og fallskjermhoppere hengende i tre, via litt mer medisinsk gjennomgang gjort av Haukeland Universitetssykehus, har man nå tatt dette et steg videre gjennom testing.
I Italia er det nå gjort noen tester på fjellklatrere. Dette var et samarbeid mellom fjellmedisinere fra Italia, Østerrike og Tyskland. Rapporten ble publisert i mars 2019. Rapporten er omfattende og gjort av medisinere, og dermed krevende lesing for en vanlig person. Vi vil prøve å trekke ut hovedfunnene i rapporten, samtidig som vi legger ved link til selve rapporten.
Utgangspunkt:
Man plukket ut 20 friske personer med lav BMI for å utsette disse for å henge i en sittesele. Noen av deltakerne fikk klatret litt i forkant av test og andre ikke.
Gjennomføring:
Testpersonene fikk i oppgave å henge urørlig i selene i maks 1 time. Tidligere tester har forholdt seg til kortere tid. Testpersonene fikk på seg alle tenkelige måleinstrumenter som målte endringer i kroppen. 30% prosent av forsøkene måtte avbrytes på grunn av tegn til besvimelse.
Konklusjon:
De som tilrettela testene er overrasket over hvor kort tid det tok før noen fikk problemer. Samtidig viser forsøket store variasjoner. Med andre ord: tilstanden er ganske uforutsigbar.
For oss innen TT og annet arbeid i høyden betyr dette at redning må planlegges slik at den kan skje så hurtig som overhodet mulig. Personer som er ute av stand til å røre på seg i særlig grad er de mest sårbare for tilstanden. Man anbefaler å legge personen horisontalt som førstehjelp. Så rapporten bekrefter at vi gjør rett, men må være oppmerksom på redningsplanlegging også. Dette er et risikomoment som må med.
