Tilkomstteknikk eller fallsikring - Samma det?

Gjennom stadig tettere kontakt med myndigheter og andre aktører lærer vi som bransjeorgan stadig mer. Samtidig ser vi at endringer skjer i forskrifter, som igjen gir grobunn for refleksjon. NS 9600 er under revisjon med den hensikt å være enklere å bruke samt utfylle/utdype forskrifter bedre. I tillegg er det et standardiseringsprosjekt vedrørende fallsikring under arbeid. SOFT er aktivt med i begge disse prosjektene gjennom å ha ledelsesansvar for komiteene som jobber med disse prosjektene.

Komiteene er bredt sammensatt. Der er myndigheter, fagforeninger, bransjeorganer, opplæringsvirksomheter, brukere og kjøpere av tjenestene representert. 

En forskrift er et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer. Disse er ofte hjemlet i en lov. Disse blir fra tid til annen endret. Forskrift blir utformet gjennom et samarbeid mellom et direktorat, arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden (3-partssamarbeidet). Disse forskriftene beskriver i stor grad hva som skal oppnås (funksjonskrav). Et eksempel er kravet: «Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker får nødvendig opplæring». Et annet funksjonskrav er: «Arbeidsgiver skal ved planlegging og utførelse av arbeid i høyden vurdere risikoen slik at arbeidet utføres på en sikker måte.» (kap 17 Arbeid i høyden) og til slutt Arbeidsmiljøloven:

«§ 4-1.Generelle krav til arbeidsmiljøet

(1)    Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.»

Gjennom vårt virke i samarbeid med Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet fanger vi opp viktige signaler. Man er opptatt av høyest mulig vern for arbeidstaker til enhver tid. Dette setter systemene «Fallsikring» og Tilkomstteknikk» i et interessant lys. Sannsynligvis er alle som kjenner disse systemene enig i at tilkomstteknikk har et høyere vernenivå enn fallsikring. Men samtidig drives bruk av fallsikring i stor utstrekning som et effektivt adkomst system. Vil det da si at man velger et system med lavere vernenivå ut i fra et effektivitetshensyn?

Noen vil gjerne si at dette er greit fordi kompetansen i laget er så høy. Men de senere signaler fra blant annet Arbeidstilsynet er at man primært bør arbeide med fallforhindrende systemer før fall oppfangende. Dette er et logisk prinsipp. Man ønsker jo aller helst kollektive barrierer - også fallforhindrende. Ønsker man å velge falloppfangende bør risikovurderingen omfatte dette. Man ønsker ikke fall! Dette er forståelig, da man fort kan skade seg, selv om man ikke treffer lavere nivå som man beskytter seg mot.

Generelt er risikovurdering blitt fokusert mer på fra myndighetenes side. Den siste endringen i Forskrift om utførelse av arbeid kap. 17, har fått en ny paragraf som omhandler risikovurdering. Den har ikke vært der før. Dette kan forstås kun som et forsterket fokus på risikovurdering når man skal arbeide i høyden.

På bakgrunn av det overnevnte anbefaler SOFT å jobbe fallforhindrende framfor falloppfangende. I dette ligger at TT bør prioriteres framfor fallsikring der man har et valg. Valg av fallsikring bør være et resultat av en risikovurdering, slik forskrift legger opp til.