Tilkomstteknikk

Generelt 

Fallsikring er den mest vanlige metoden for personsikring ved arbeid i høyden dersom ikke arbeidsområdet er sikret med gjerder eller har naturlige fysiske barrierer som forhindrer mulighet for fall. Hensikten er til enhver tid å ha en utstyrsbarriere som forhindrer fall eller fanger opp et fall slik at man unngår å treffe bakken eller strukturer det er mulig å skade seg på. Ved arbeid i store høyder er behovet for sikring åpenbart. I lavere høyder oppleves behovet kanskje ikke like påtrengende, men det er fra lavere høyder de fleste fallulykker skjer – også de alvorlige. De fleste, om ikke alle, kunne vært unngått ved bruk av riktig sikring mot fall. 

Risikovurdering 

Ethvert arbeid i høyden starter med en risikovurdering av stedet og arbeidet som skal utføres. Hva kan skje, og hva er konsekvensen dersom fall er mulig? Er atkomst til arbeidsstedet mulig ved hjelp av andre metoder som for eksempel stillas eller tilkomstteknikk, eller er det tilstrekkelig med fallsikring? Er redningsberedskapen tilstrekkelig og på plass  

Vernenivå 

Arbeidstilsynets forskrift 703 om utførelse av arbeid sier at kollektive barrierer (gjerder, stillas osv.) skal være førstevalget blant metodene for sikring mot fall ved arbeid i høyden.  

Dersom disse ikke kan benyttes bør det vurderes om fallforhindrende eller falloppfangende fallsikring skal benyttes.  

Fallforhindring gjøres ved for eksempel tilkomstteknikk eller når fallsikringsutstyr benyttes på en måte som begrenser bevegelsesfriheten slik at det ikke er fysisk mulig å falle, for eksempel utfor en kant.  

Falloppfanging er sistevalget ettersom fallsikringsutstyret fanger opp et fall som oppstår. Risikoen for skade blir mindre ettersom fallet blir begrenset, men å unngå fall vil alltid være å foretrekke. 

Fallsikringsutstyr 

Fallsikringsutstyret består i hovedsak av en kroppssele på bruker som kobles direkte til en struktur som er sterk nok til å stoppe et fall. Koblingen til strukturen gjøres ved hjelp av en forbindelsesline med karabinere. Forbindelseslinen er en samlebetegnelse for en rekke utstyr som brukes til formålet, og disse finnes i mange varianter tilpasset ulike bruksområder. Alternativt kan en fallblokk festes i struktur for å gi brukerne stor bevegelsesfrihet. Denne har en line som automatisk trekkes ut og inn i en spole og lar brukeren bevege seg fritt, men låser ved en rask hastighetsendring som et fall vil utløse. Det er også mulig å feste seg indirekte til struktur som for eksempel en stålwire som er spent opp som en løpestreng.  

Felles for alt utstyret er at produktene må tilfredsstille NS-EN standarder og være CE-merket. Man kan altså ikke spenne opp en stålwire eller annet utstyr som ikke har denne godkjenningen og bruke denne i sikringskjeden fordi den ikke er godkjent som personlig verneutstyr (PVU). Sertifiseringen av produktene er en myndighetspålagt prosess som skal sikre brukerne mot alvorlig skade eller død. Imidlertid er det ikke tilstrekkelig kun å skaffe tilveie utstyret, arbeidsgiver har også lovpålagt ansvar for at brukerne har nødvendig opplæring i bruk av utstyret. Uten tilstrekkelig opplæring er det mulig å sette seg selv og andre i stor fare uten å være klar over det. 

Tilkomstteknikk og bruk av taumoped er nært beslektet.

Arbeidstilsynet definerer adkomst med taumoped som §17-24 Tau brukt som adkomstvei.

NS 9600 har ikke opplæring i bruke av taumoped som en obligatorisk del. Allikevel definerer opplæring i henhold til NS 9600 en del av momentene som det læres opp i et tradisjonelt kurs for taumopeder.